CH (N) Myrtekransen`s Elena NFO n 09

Born 13.08.2008

GSD 4 Normal.

Elena had her heart scanned and found to be in perfect condition, like all the rest of her atumn 2010.

Elena was fully scanned because of her major operation in 2010,  to find out more about what her severe problems were.

  Elena was in puurrrrurfect lovely condition all over except for her  agressive  cancer in her whole mouth , that gave many different signals over a longer period, and also sadly ended in a very tragic way.

Elena was allowed to go to a painless sleep with lovely sweet dreams

Elena was given back to eternity the 16 th of May 2011.

We are in deep deep sorrow.

All of our hopes did not help her.

Elena had to be put to sleep on this beautiful sunny day.

As beautiful as herself. It was rich with sun when she was put to sleep. And it would have been a favored day to her.

Elena is deeply missed and no one can replace her lovely personality, or her very special beauty.

She will never be on my lap again, or  stand on her two hindlegs to strech towards me with her soft large paws.

She`ll never come running towards me in the cats small street outside, or jump at me as a surprise from the bushes. She`ll never crawl up on my lap while working with oranamental details, for a nose kiss and warm my heart and legs.

We`ll never see her wonderful happy pantherlike gaze again, or have her in our bed purrring happily.

Elena also always had to join us and sit on the lap for breakfast, just to cuddle.

Elena had cancer in her mouth, and in the last weeks, it went off in a galloping agrressive way.

Much faster than we could ever have forseen.

Giving her great pain that could not be helped anymore.

Our dear heart and beloved girl.

How very sad we are.

We will miss you every day.

Sleep a beautiful sleep now, free of pain, and wake up again on the other side of the cats rainbow.

Your dear mum Aurora will meet you there,  and welcome you warmly.

You are now united again.

Thank you so much our little dear one, for the precious joy you gave away always.

Our memories are dear and warm, we loved you so very very much.

I feel I  see her several times every day,on all her usual places, but it is just a memory and a a glimse iI wish for.

Svein-Erik both loves and feel the hurt  of talking about his dearest kitty girl, and it is with tears and sorrow. Svein-Erik wants her back again, but we can never have her back again.

We have to save all our sweetst thoughts about our dear Elena. And feel great joy by them.

Our last day, evening and night was a lovely one.

It was like always. Not thinking about the sad times that would follow.Svein-Erik had his day off, with a lovely dinner. All of us together like she loved to. Elena on the lap all evening, even during dinner as usuall,  and by my feet in bed all night.

We knew , but tried to save every minute and second of that Sunday.

And we foolishly still lived with a small hope for more of her in our lives.

In gratefullness , dear Elena our panther baby,we are so glad for every day with you in our lives.

Thank you Elena our dearest.

4.7 - 4. 9 kilos  +-

Fertile.

Pedigree

( Please note that Ravnklos Caspian is a pedigree "stand in" for his brother and Elenas real father IC Ravnklo`s Zalika, since Zalika is not in the Pawpeds system yet. But they are full blooded brothers from 2 different litters, but the same comabinatin. And therefore with the exact same pedigree. You can find IC Ravnklo`s Zalika NFO 09 22 at cattery  Ravnklo , and in their Miracle litter.

Beautiful  Elena lurking around like a panter, trying to sneak in on us all the time, but talking also.

So well not the best stalker, but photos, no way, no time for that.

Only 3. But it was mailnly Amalie ans slode today anyway.

Our wonderful fantastic girl Elena. We are so glad for every day we can keep her.

She is still in recovery after her huge thooth operation( all her largest teeth were hiding in infected pockets  under all her milk teeth, causing great pain and mabye a chronic situation causing an allergi). The theeth are perfect and it is a rare condition. But she is much better and she is such a loving kind beautiful cat, that has taken both our hearts.

She can no longer go to shows, and we do not think she ought to have kittens, if she is not able to feed herself enough for having babies. Very sad. But we love her so very much.

Elena played with me ouside a bit today. She loves to play outside, and then she`s often hunting snowflakes.

Short after her half sister Fiorenza complained from inside of the catrun, so she came out as well, and in the end Aurora came, but then they all just played at full speed, so it was no use taking photos of speedy tiger mum Aurora and her equally speedy daughters, just plaing hide and seek with me in the afternoon dark, and in between bushes and stones. Weet and freezy. If Tabitha had woke up and come as well, then it would have been really wild. But luckily, I managed some before Aurora came and it all took off in snow and slight rain.

But here is our dear heart Elena.

She`s much better after the vet found her oldmilkteeth, and removed all of them. The enammel on the teeth was perfect , but

she had had much pain with all the 6 remaining hidden milkteeth that had created infected caves under her new teeh. A very special situation for pour very beautiful poor kitty girl.

And what a great beauty she is, and in her very special toned black coat of wonderful stunning fur.

Elena 2 years old the 8 th of August. She celebrated with a new extended catrun, and " helped " me place many things she liked in it. And the menu that day was of course steamed chicken in broth, meat, shrimps and kitty junk food. But I think the best part for her was indeed to do things together and play in between.

(N) Myrtekransen`s Elena

  We knew from a long time ago, that if Aurora became pregnant with Zalika, the intention was to be aware of that great beauty and really raw typed NFOs would appear.  Elena is the beholder of NFO lines that are so dear and precious to us, and this is a very important combination that brought trough many dreams and wishes. Elena  is the result of at least 5 years of decisions , regarding cats, NFO types  and lines that we wanted to see brought together in one super typed forest cat.

I saw from her first breath that she was very special. Her head and type was all we could hope for. When she opened her eyes, I saw that she had it all.

  Elena is sort of perfect. Her head was described by a judge, as the best and most beautiful seen in years, and with profound depths regarding potential that will unfold during her development and time. This was said even though this judge has seen a lot.

Elena  is also heavy, strong built in super harmony and with a look rarely seen this days. She has both her father and mothers looks in her, so it is very special.

  Svein-Erik thinks she has the most perfect head he has seen, and that it fits perfect the profiled logo of NFO.

It is only her ears in fact that needs to be corrected in further plans. Broader at base and shaped more precise .We do not like ears that is to large on an NFO, finds it weird,  so shape and setting is the most important to us. So, only one little detail. Her setting is lovely, and she is very young, so we`ll see. She even has lovely correct shaped ear tuffs in shining black on top, and lots of long white hairs coming out from inside the ear. Black is rather new to us, but her mother`s coating is well known for being stunning and her father has really wonderful fur quality to.  Another thing is that we have seen that she is a carrier of tabby, her pattern on her early kitten fur reviled a very clear and super tabby, like her brothers and her father.

  So that is some ting we have in mind as well.

Elena also has the sweetest temper ever, and we can not thank Zalikas breeders  and his beloved ones enough for this  wonderful result of a loving date. She turned out to be more distinguished than we ever dreamt of.

  Elena is our precious panther baby, she is enigmatic. We are just beginning to understand what a fantastic Norwegian Forest Cat she is growing into. She is a mystery unfolding. A  beloved gift.

Thank you so much dear Aurora and Zalika, for your love kitten Elena.

  Ludvig (konge av Dragesmuget og pensjonist på Blomøy - Myrtekransens grunnlegger.) Vi hadde bestemt oss for en ekte skogkatt, og bad pent om å få kjøpe han. Vi fikk beskjed om at vi kunne få komme og se på han. Oppdretter så straks at vi jo umiddelbart var hardt rammet, hjelpeløst betatt og inntatt av denne tufsete puse guttebabyen, med kraftig og uttrykksfult hode, intenst blikk og digert pota  labber. Vi husker begge øyeblikket. Oppdretter åpnet døren med Ludvig  hengende komfortabelt selvsikkert  foran seg i armene.  Vi hadde hatt ekstra jobb,spart opp penger. 2.500 kroner dengangen.Ludvig var siste i kullet holdt litt igjen, da han hadde hatt dårlig mage og var blitt noe tynn , og litt slapp under rekonvalesens. Bekymringen for han var nok veldig,  men kjærlig omsorgsfult unnødvendig. Ludvig ble en virkeliug kjærnesunn og  frisk sterk katt, som levde mange år. Langt inn i hedret alderdom, og med nytelse over mange mange kraftfult glade dager.

Men når vi kom, hadde han altså hatt først forstoppelse, deretter løsmage av medisinene. Oppdretter var ikke sikker på om han kunne selges, og vi var 2  ferske stundenter hun tenkte kunne passe hans fremtid. Han var størst i kullet, og var under avgjørelse, om skulle beholdes av oppdretter selv. Vi kunne enkelt ha fått hans stamtavle, men vi skulle ikke stille ut eller ha oppdrett.  Vel ,slik tenkte vi dengang.Bare for kos. Vi fikk Ludvig med oss til Bergen uten stamtavle av oppdretter. Moren hans var registrert rasekatt, og pappaen var naboens skogskatt, en velkjent skogkattgutt, som vi kjente godt til, da min mamma til stadighet oppsøkte området for kattesafari.  Vi falt hodestups pladask for nøstet med enorme harelabber, som allerede i vårt hode het Ludvig, og skulle bli med  med til vakre spennende Bergen.  Ludvig var  født 11/4 – 1987, døde av kreft i munnhulen 6/9 -2004. 

  Vi håpet han skulle bli mye eldre, vi håpet på minst 30, lik enkelte .Han var manges innfalsport til å forstå og like katter. En  pelset ambassadør nermest. Og av den grunn mange historier. Han fikk alltid mye velfortjent oppmerksomhet i Dragesmuget, og på reise. Hadde mange venner på 2 og 4, og regjerte kattestanden hvor han befant seg.  Reddet kattunger fra hunder, eller store puser og adopterte dem. Og han inviterte gjerne seg selv med på naboenes rekefest. En fest deltager hadde begynt å gi han reker under hage festen, og telte nærmere 40 reker, før Ludvig var mett. Hvorpå han gulpet opp de siste han hadde slukt, rett foran bordet, og så  sneiet innom husets egen pus og kompis  Mons til farvel.

Og så gikk han hjem. Til oss for mer godis.

Han gjorde også avansert  innbrudd,  med sin adoptiv nevø/sønn Ares, og hjemme hos Ares.

Ludvig åpnet lett dører, så det var en enkel sak for han  å åpne inn til kjeller rommet i Ares sitt hjem. Trekke ut komode skuffen i godt samarbeid med sin beste venn, bite seg inn i plastposen og håve ut pellets. Fra hvor alt hunde foret til mopsen Tim lå og duftet. Når de 2 hadde i kompani skap raidet, la de seg i eiers seng med rotet omkring seg , og sov søtt. Inntil Ares sin familie bestyrtet kom hjem og trodde det var innbrudd nummer 2 i huset. Synderene var lette å se da. Eplekjekke med 2 digre  gjesp, og 2 trinne mager på lure kastrater. Snakk om  bra poteferdigheter.

  Turister la mynter på huset hans, og vi måtte alltid fortelle litt til beundrere. Bereist Europafarer som han var. Han hadde bodd utenfor Paris, residert hos Unni og Arild, han jobbet med kultur minne værn i Telemark og Agder, spist berømt biff på bar i St. Maries de la Mèr( Camargue), besøkt middelalderbyen Carcasonne, handlet sminke med meg fra tralla i Taxfree på Schipool, campet i ST. Tropez, overtok høylydt nabolaget i Harlem (Nederland) for en stund, spasert aftentur med Anne Lise på strandpromenaden i San Bartolomeo al Mare og morgentur i olivenlunder ved Villa Faraldi, adoptert 2 små kattevenner på Toskansk gårds ferie i Maremma, sjarmert dyrlegen i Follonica, har sett Eiffeltårnet, fiskemarkede og kaiene i Hamburg. Han fikk justert/normalisert selvbildet hos Løvene i Løveparken. Evig venn med adoptiv nevø Ares i Bergen.

Ludvig var en kraftig og iøyenfallende katt. Veldig typisk skogkatt i sitt uttrykk, og av veldig mange satt pris på for nettopp det. Han veide fra 8.5 kilo - 12 kilo når han var litt overvektig. Men han var flott ved 8.5. Digre truger av noen imponerende poter. De fylte virkelig til manges glede, hele håndflaten, og kroppen fulgte harmonisk,med med brede skuldre og kraftige  hofter, og et uttrykksfult kraftig hode med flott korrekt volum. Alt ved han var kraftig. Han hadde også et utrolig spesielt vakkert bemerkelses verdig blikk . Den  inderlig vakre wildlooken søker vi absolut fremdeles etter i dag.

Ludvigs snute og nesetipp var dobbelt så bred som min tommelnegl, det sier litt mulig.. Den var kraftig bred lik hans hode.

Selv om hans hode var kraftig, med volum i høde og bredde, holdt han trekant og form. Profilen var plankerett og med høy helt  rett neserygg, som vinklet seg pent vagt rundet fra neseroten mot møtet med pannen. Han hadde ikke profil på linje med et hestehode/ mynde , eller med buet profil feil veg,  lik en Siameser eller slikt.

Den rette profilen var rett frem til panne og øyebyn.

Han hadde en suveren, og tung sterk kraftig pels, som man nå  virkelig  sjelden  finner igjen. Men har man engang sett den og tatt i den, vet man.

Vi er bare forevig takknemmelige for at Ludvigs oppdretter lot en slik utrolig praktfull skogkattgutt bli vår første felles skogkatt, og  NFO læremester. Det har vi  begge lært enormt mye av. Det er er en av årsakene til av vi i felleskap jo brenner så høyt for denne katterasen fremdeles i dag.

En annen er min mammas interesse for skogkatt, og slektens generelle fasinasjon for dem over generasjoner.

Men Ludvig var altså første bevisste felles kjøp av skogkatt for oss sammen som par. Sommeren 1987.

  Det finnes mer, listen er lang etter 17 ½ års samliv med en slik katt. Nå har det kommet nye vidunderlige unike personligheter til etterhvert, og det må vel trolig være etter ønske fra vår Ludvig selv, og min katte kjære mamma og med store deler av vår slekt.. Det er oss en stor fornøyelse.

Ludvig må beskrives og få være med. Han var min manns faller første katt og beste kompis. For meg evig kjærlig vokter. Ludvig veket deg om du hadde mareritt., og passet på om syk.En virkelig kjær kose gutt. Han kunne alt om oss og våre vaner, og var en forlengelse av begge  kropper og hoder. Et merkelig spirituelt punkt med komplett innøvd durrrrrende arbeids rutine koblet til hans favotitt hjernehalvdel. En super arbeids kollega, og vår pus. Og  i tillegg til det, enormt mye  meget mer.

Husets kjære katter  her, har livet foran seg, så nå gleder vi oss til deres fremtid.

Det var  jo når Ludvig ble  eldre vi alvorlig angret på kastrasjon anbefalt av dyrlege, og dyrebeskyttelsen.  Det var omtrent ingen etter ham. Som Svein-Erik sier, det hadde vært bedre å flytte på seg litt den gang.

Kun unntaksvis, har det  i den senere tid vært mulig å finne enkelte som så ut som han, eller dem de gang var .

Vi fant med andre ord uhyggelig forskrekkelig få. Av alle ting fant vi mer av Ludvigs type uternfor Norge, da det jo tidlig har vært eksportert ut nettopp av denne typen, og  med noviser tett bak i stamtavlen.

Man har der ofte ikke fulgt de samme trender, men lest den originale standarden fra tidligere.

Faktisk fikk vi høre, at ute hadde de ikke helt oversikt, og det var så rare katter utenfor grensene.

Vi derimot , og med forklaring fra et par av våre spesielt dyktige og  erfarene oppdretter venner, kunne altså fryde oss over hva vi fant. Nemlig mange av Ludvigs gamle type.

Trender og show resultater kan være noe skumle saker . Om man tenker avl , og forvaltning av en rase. Vi skjønte lykkeligvis ut fra funderinger godt støttet av unikt suverene mentorer, at bevisst oppdrett  med omtanke, fremfor å ha som hovedmål en intens søken etter evig og uopphørlig  premiering, sikrer denne flotte katte rasen en noe lengre og forhåpentligvis en stabil  fremtid.

Derfor vil vi ta vår del av ansvaret,.

Overhode ikke ved å utvikle rasen for show type eller ungdoms titler, men vi ønsker å hjelpe til med å forvalte ved å preservere. Konservere nennsomt.

Det gjelder å opprettholde,  og å nøste tilbake til de fantastiske kattene vi kan huske fra en god stund tilbake,. Det som man kalte skogkatt, og som vi selv i Norge engang ble så imponert og bergtatt av.

De som jo nettopp er gunnlaget for presisering av en helt egen unikt  særegen rase, kalt Norsk Skogkatt.

Stolte , robuste , kraftige med et eksepjonelt inntregnede skogkatt blikk .

Vi tok det for gitt, vi,  som en selvfølge,  at slik var de nå.

Men vi innser at slik er det ikke overhodet, og da er det bare å gjøre et forsøk på å bidra det man kan. 

(N) Myrtekransen vil inn i fremtiden søke hele vegen å lete tilbake, med et ønske omå  rekonstruere, for å opprettholde det fantastiske uttrykket vi fant på 70 og 80 tallet, og  vel, på vegne av våre eldre slektninge gjerne eldre enn det også.

Vi håper en dag å ha nærmet oss den gamle typen til  Ludvig. Han vil  på et vis vi ha avlet tilbake, som  en original  classic NFO type.

Det ville ha hedret et flott utgangspunktet vi engang hadde. For lenge siden.

Vi var der faktisk den gang  NFO kunne stilles som novise.

Nydelige Bjøro har den senere tid vært litt syk. Han skulle til utredning, men ble dessverre nå hardt rammet igjen og måtte akutt til dyrlegen. 

Hans han har strevd hardt han, vår kjære vakre snille gutt med sitt skjønne vesen. 

Bjøro hadde dessverre en alvorlig medfødt defekt, som ikke hadde blitt oppdaget av veterinær han var attestert hos, men ble senere oppdaget ved vårt veterinærkontor sammen med Stine eier.

Vakre flotte skjønne Bjøro som vi alle var så glade for og veldig stolte av, hadde en medfødt defekt, som som dessverre var uungåelig fatal.

Det er bare så tris og leit, men slik er det jo, at noen er født med en lidelse som ikke oppdages før alt brått endrer seg. Det er ingen grunn til å tro annet ,enn at han var et spesielt og ulykkeligvis unikt tilfelle.

Stine har omsorgsfullt passet godt på han og gitt ham mye kjærlighet og flotte dager i sitt korte liv. 

Han ble ikke gammel Bjøro, det er for oss alle en stor sorg.

Bjøro var særdeles snill, god og fantastisk vakker. Han var avkom etter 2 fantastisk flotte foreldre vi var stolte over å ha Bjøro etter.

Hvil i fred kjære venn

05/06/08-13/01/09

Ludvig

11.04.1987-06.09.2004

Bjøro

05.06.2008- 13.01.2008